Det ser livlig ut, gjør det ikke?
Vel, så feil kunne vi ta!

Jeg refererer til Martine: Vi gledet oss som småunger alle sammen. At bilen kokte over ikke mindre enn 487 ganger på E6, la naturlig nok en demper på stemningen, men fire nysgjerrige Sprit O’Hoi-jenter, pluss Marius fra “Sluts With Nuts”, valgte allikevel å fortsette ferden mot Strømstad. Linn, Ingvild, Mari og jeg tok et tåredryppende farvel med Martine og Stine, som vendte snuta hjemover mot Sigdal.

Halv ti ankom vi Sverige, etter en drøy time i maxitaxi. Regninga kom på 2000 spenn, men hva gjorde vel ikke russejentene for litt fest og moro?
Maxitaxi’n rullet sakte men sikkert inn på en svær parkeringsplass. Flere hundre russebiler stod parkert på rekke og rad, og hvor enn vi vendte blikket, så vi ikke annet enn elleville russ.
Det hele begynte greit. Vi trasket rundt på plassen, sjekket ut de fem russebussene som stod parkert i en ring, og prøvde å finne kjente medruss. Dette var hyggelig nok, men hvor var den gigantiske festen vi hadde hørt så mye om? Jo, festen var i området, men for å komme dit, måtte vi gå, ja GÅ, gjennom halve Strømstad.

Selve bygningen var svært lik Eggedal Borgerstue, og dansegulvet var ikke stort større enn på Folkvang. Ikke at det er noe galt med hverken Borgerstua eller Folkvang, men det var ikke helt det vi hadde forventet, da vi alle hadde betalt hele 500 kroner for billetten og dratt ikke lenger enn til SVERIGE!! “Polisen” kom og kastet det vi hadde av drikkevarer, og for å få kjøpt en øl, måtte vi stå i kø i minst en time.

Temperaturen sank til et minimum, det luktet forferdelig av kloakk langs stien, og på doene ble det tidlig tomt for dopapir.
Allerede klokka halv 2 var vi klare for å dra hjem, og en time senere rullet vi igjen langs E6, denne gangen på vei hjemover.

Tusen hjertelig takk til “Åss Uten” og “De 6 Lystige” for skyss hjem. Hva skulle vi gjort uten dere, når vår egen van så ubeleilig velger å ta seg en pause fra kaoset?