16. mai samlet Rosthaugrussen seg på Steintangen i Vikersund. Våre siste timer som russ var inne, nå skulle det virkelig festes!
Grillpølsene har vært trofaste og gitt oss næring gjennom hele russetiden. Denne kvelden var dermed intet unntak. Igjen dro vi frem engangsgrillen og slengte på de pølsene vi hadde igjen.
“Sluts With Nuts” fyrte opp anlegget, og der og da var stemningen på topp!
Etter noen timer innhentet natten oss. Det ble fryktelig kaldt, og røyken fra bålene hadde lagt seg over hele området.
Martine slang seg derfor på “Sluts With Nuts”-gutta og dro av gårde i retning Drammen og Drammenstreffet. Linn festet videre i Åmot, mens Mari bestemte seg for å bli igjen på Steintangen. Ingvild, Stine og jeg valgte å køye tidlig, siden vi alle måtte dra fra Åmot senest klokka halv ni morgenen etter.

Steintangen – Idyll

Og sånn ble det. Klokka ti på halv ni neste morgen, kom Ingvild rullende inn innkjørselen min. Vi fortsatte videre til Stine og plukket opp henne også. I korketrekkeren, på vei til Strandgata, møtte vi på “Sluts With Nuts”-vanen. De hadde nettopp lempet av Martine etter en heftig natt i Drammen, og det klokka HALV NI!
Det var imidlertid ikke bare Martine som var sent ute. Da vi kom til Strandgata, lå Linns leilighet fullstendig mørklagt. Hverken hun eller Mari haddde stått opp. Ti minutter senere, startet vi igjen kjerra og satte kursen for Eggedal. Jentene var tilgitt, det hadde tross alt vært 16 mai.

En time senere rullet vi inn ved Eggedal Borgerstue. Der ventet en deilig frokost, bestående av nystekte baguetter med ost og skinke, som Martines mamma, Heidi, hadde vært så snill å ordne i stand. Videre fulgte vi 17. mai-toget ned til Eggedal Skole. Hva var mer naturlig enn å begynne den store dagen nettopp der? Vi fikk kastet fra oss hauger med russekort og hilste på gamle kjente.
Turen gikk videre til Krødsherad, der Mari har bodd siden femte klasse. Også her ble vi kvitt kaskader av russekort, før vi dro videre til siste stoppested før Åmot, Prestfoss.

Klokka kvart over to, 45 minutter for sent ute, rullet vi inn ved Rosthaug, for å ta del i forberedelsene til russetoget. En rekke fødeavdelinger har blitt lagt ned, og dette valgte vi å legge vekt på. Martine var gravid og satt i rullestol, trillet av Mari. Stine, på den annen side, var lege. Jeg bar en plakat med påskriften “Nedlagt fødeavdeling”, mens Linn, som også var gravid, satt på taket av russebilen med ropert, sammen med Marianne fra påbyggklassen. Ingvild var snill sjåfør og fraktet kjerra vår trygt igjennom seansen.
Hundrevis av mennesker hadde møtt opp for å se på oss. Det hele gikk over all forventning. Det var kjempegøy!

17. mai-feiringen ble avsluttet med en feiende flott tale av president, Lahvry, med videre utdeling av russekort til hysteriske barn.

Ja, hva mer kan man si? Russetiden er offisielt over. Vi har gledet oss til dette i over et år, og nå er æraen allerede forbi. Jeg skal ærlig innrømme at det er litt godt å være ferdig med det, for det har virkelig vært slitsomt, men Gud, som vi kommer til å savne det.
Det begynte med Østlandstreffet, som for øvrig var en liten nedtur, men siden den gang har det kun gått en vei, oppover. Landstreffet var SYKT, noe Tryvann i og for seg også var.
Russerevyen er absolutt verdt å nevne, som var utrolig morsom å arbeide med.
Vi må heller ikke glemme de mange festene russestyret har stelt i stand, og det faktum at vi har blitt en veldig sammensveiset gjeng.
FOR en avslutning på 13 års skolegang!

Tusen takk til alle som har sponset oss og gitt oss muligheten til å gjøre kjerra til vår egen!
Tusen takk til foreldre, besteforeldre og gode venner som har hjulpet oss med oppussing og ellers gode råd!
Vi vil også takke Rosthaugrussen, for å ha gjort russetiden sinnssykt bra. Dette kommer vi aldri til å glemme!
Tusen takk til kjerra vår. Deg har vi blitt veldig glad i. Etter en vellykket reparasjon, har du fraktet oss trygt igjennom resten av russetida. Ikke engang bakkene opp til Tryvann klarte å knekke deg, der du putret støtt som få blant andre kokende russebiler. Vi kommer til å savne deg!
Og sist, men ikke minst, vil jeg benytte anledningen til å takke resten av Sprit O’Hoi-jentene. Tusen takk for latter, glede og minner for livet! Uten dere hadde ikke russetiden vært den samme! ♥